Historien gjentar seg.
Det går jo sånn som det alltid går. Det gikk ikke sånn i fjor, men da var det så mye baby og kos at det ikke spilte noen stor rolle.
Det er høst.
Det høres på vindkastene og regnet som slår mot ruten. Det synes på haugene av dødt løv som vokser i grøftekanter og i krokene på lekeplassen. Det merkes på alle prosjektene jeg drømmer om, men aldri fullfører eller setter i gang med.
Jeg prøver å starte opp igjen med yoga. Prøver å få kroppen i bedre form, kanskje lure hjernen til å tenke at den ikke må ha sjokolade hver dag (selv om jeg i dag har spist to- whoops). Kanskje jeg klarer å opprettholde det lenger denne gangen. Kanskje det slutter å være like tungt om jeg fortsetter.
Mest av alt er jeg bare sliten. Jeg sitter fast i en forkjølelse som aldri bryter ut. Daglige hodepiner som slår ut både hjemme og på jobb. Lager meg et mentalt notat på at jeg bør drikke mer vann, bruke mindre tid foran skjermer. Vet likevel at det ikke blir sånn, og hiver innpå en paracet.
Alt er som vanlig, alt er som før.
Nesten.
Nå er vi fire på to og en på fire.
Livstegn
Tenker jeg, i hvertfall.
Ikke at jeg har noe videre interessant, tankefullt og smart å komme med nå, men det føltes rett å skulle oppdatere bloggen etter en alt for stor porsjon med pølse og potetmos. Kanskje det ikke var helt rett tanke- hvem vet?
I dag er en dag der jeg ønsker meg et ubegrenset lager av shampoo og gode såper, slik at jeg kan stå i dusjen til jeg er minst like liten som en nytørket rosin. Jeg ønsker også at alle de artige neglesakene jeg har bestilt dumper ned i postkassa (jeg har nemlig tatt av på eBay. Tror du meg ikke?) sånn at jeg kan pynte meg.
Og i tilfelle du ikke trodde meg:
...Jeg tuller ikke om sånt.
Og før du begynner å rope- jeg skal snart ut i et års permisjon- NOE skal jeg da bruke tiden på, vel?
For meg er høsten en lystid, og for å holde humøret og gnisten oppe, tenner jeg lys der jeg kan, når jeg kan. Derfor har det blitt viktigere og viktigere for meg å alltid ha nye lys tilgjengelig, og jeg har lenge vurdert å kjøpe inn en egen kurv eller eske jeg kan oppbevare dem i.
Det er andre ting enn lys som opptar meg for tiden altså, men jeg har en tendens til å spore fullstendig av når jeg skriver om noe jeg er engasjert i. For eksempel opptar den evig voksende akrobaten i magen meg ganske mye, og når jeg sier "evig voksende" føler jeg meg pålagt til å legge ut en sammenligning fra slutten av mai versus denne uken:
...det er med andre ord litt forskjell!
Jeg er også veldig opptatt av lillemor for tiden, men når hun er så søt som dette, er det ikke så vanskelig!
Lørdag
Hva gjør du denne lørdagen?
Orange, eller New gear day!
